HER ER EN SIDE TIL MINNE OM DE KATTENE SOM EN GANG VAR I BLANT OSS!

PRINCE

Prince koser seg i godstolen sin:)

Prince elsket å ligge i sofaen å kose seg!

Prince var min aller første huskatt jeg fikk meg. Jeg fikk ham gjennnom Forening For Omplassering av Dyr (FOD) i oktober 1992! Det sies at Prince og søsknene hans ble forlatt i skogen for å dø, men FOD fikk dem inn til seg, og jeg var så heldig at jeg fikk denne skjønne gutten!:)

Prince var så utrolig redd og sky for mennesker da jeg fikk ham, og han hadde tydelig angst etter det han hadde opplevd. Jeg jobbet mye med Prince for at han skulle forstå at ikke mennesker var farlige, og for å få ham trygg. Han begynte å bli tryggere og tryggere på mine foreldre og meg ved juletider 1992, og da kom han for å få kos av oss. Etter hvert begynte han å komme og legge seg i senga vår om natten, og jeg så at Prince sin selvtillit vokste for hver dag!

Det var så godt å se at han ble tryggere på oss mennesker igjen. Han elsket å ligge på en puff foran vinduet å se på småfuglene som kom flyvende til fuglebrettet for å få seg mat. I april 1993 ble Prince syk. Han fikk en sykdom i sentralnervesystemet, og jeg måtte ta den tunge veien til veterinæren for å avlive ham. Det var en grusom dag:( Jeg er kjempeglad for at du fikk det godt hos oss den tiden du levde! Det å vite at du begynte å skjønne og forstå at mennesker ikke ville deg noe vondt er en god trøst for meg i ettertid!

MISSY

Missy leker med garnnøstet!:)

Det verste Missy visste var at det regnet! Da skulle hun IKKE ut!

Missy ble født 06.01.1993, og jeg hentet henne hjem til oss i april 1993!:) Hun viste seg tidlig å være en bestemt ung frøken som visste hva hun ville. Fisk var det beste du visste, og ble nok litt bortskjemt av min mor og far...:) Du hadde i hvert fall kommet til riktig familie når det gjaldt fisk!:) De fikk jo en del fisk gjennom venner og kjente i jobbsammenheng, og Missy var med hele veien når fisken skulle gjøres opp og kokes. Det vanket ikke bare en smakebit til deg, men flere...:)

Du var mine foreldres katt, og du satte min far høyest på rangstigen. Det var jo han som matet deg med fisk. Husker første morgenen du var hos oss. Min far står og lager et fiskemåltid til deg, og best som det var var du palmeklatrer opp bukselårene til min far, og han hylte!:) Som kattunge var du leken og spretten, og når du var ute elsket du å klatre i trær. Etter hvert som du ble eldre var du en ravn etter å komme med trost for å legge på trappa. Du fikk skryt av min far, men ikke så mye skryt av min mor. Ellers visste du råd for å få komme deg inn hvis det regnet ute, eller du følte at du hadde vært ute nok. Du brukte epletreet i hagen som plattform, hoppet derfra og tok et grep om gelenderet på verandaen med labbene dine, og heiste bakkroppen din over verandaen og kom deg inn. Tror du vi skjønte mye den første gangen da vi så deg innendørs, når vi visste og trodde du var ute?

Du var trygg mot oss i familien, men du var vettskremt når barn kom på besøk til oss. Hvorfor? Det vet vi ikke, men det kan tenkes at du ble skremt av barna som lekte i gata. Når mor og far skulle spise middag hadde du din faste plass ved middagsbordet, og kom noen og tok stolen din ble du utrolig fornærmet på den personen.... Da min far ble syk, og måtte på sykehjem i 1998 så vi at den glade Missy som en gang var ikke var så lykkelig lengre. Du savnet min far, og du ble rett og slett deprimert når han var borte! Du lå for det meste og sov, og vi så du var lei deg. Du mistet rett og slett livsgnisten din av savnet etter en i flokken din:( Da min mor skulle flytte til en ny leilighet hadde hun ikke noe valg. Hun måtte ta den tunge veien til veterinæren i februar 1999 slik at du skulle få et bedre liv over regnbuen sammen de andre kattene der! Du fikk 6 fine år sammen med vår familie Missy!

(N) ZILUMES TOPSY FØDT: 27.03.2005 DØD: 10.09.2008

(N) Zilumes Topsy født 28.03.05. Her er Topsy en uke!:)

Se så stor og tøff jeg er da!:) Topsy tre uker, og hun var ei tøff abyjente:)

Den beste plassen Topsy likte å sove var på magen. Her sover Topsy på magen til Adrianna.

Dette var Topsy's yndlingsstilling. Greger med Topsy på magen.

Topsy's første dag hos oss i Trondheim. Man blir utstlitt etter en lang reise. 17.juni.05

Hmm...Kiropraktorisk sovestilling? Ikke helt, men avslappet i hvertfall.

Min nevø Vegard med Topsy. Juli 2005

Topsy koser seg i gresset:) Juli 2005

Her lekes det! Svartfot og Topsy lekte masse sammen!:)

En abyssiner klarer å finne de utroligste plasser for å sove. Her i vaskebøtta.

Ha, ha, ha:) Jeg klarte å komme meg opp på pyntehyllen din jeg ja!:) Kanskje gikk pyntegjenstandene på hylla en mørk framtid i møte? Nei, da. De står like hel på hylla den dag i dag!:)

Som sin kjære samboer Svartfot, lærte Topsy seg fort at toalettet var meget spennende!

Topsy og mamma Honey møtes igjen for første gang siden Topsy kom til Trondheim. Her er det gjensynsglede. 2.desember 2005.

Badet var yndlingsplassen til Svartfot og Topsy. Her var det godt og varmt.

Jeg blir så sjenert når noen tar bilde av meg mens jeg sover. Her er Topsy i meget avslappet stilling.

Avslappet sa du?

Må ha det! Bare MÅ ha det!:) Noe av det beste Topsy visste var yoghurt!:)

Hva er det du har der matfar? Åhhh!!!! Få smake en bitteliten bit da???

Topsy var sellektiv døv til ordet "nei". Spesielt når vi skulle spise. Hun visste råd for hvordan hun kanskje kunne få sneket seg til en matbit. Metoden hun brukte var å hoppe opp på en ledig stol. Der satt hun og så på oss med sine nydelige øyne mens vi spiste!:)

Topsy elsket å ligge på PC-skjermen!:)

Når matfar skal jobbe på datamaskinen sin, så passet det perfekt at han måtte kose med Topsy!:)

Topsy elsket å ligge på tørketrommelen. Dette bildet ble tatt på dag 59 av drektighetsperioden:) Ikke noe problem med spensten. Lett å hoppe opp dit for en abyssiner:)

15.08.06 kom Topsy sitt første kull til verden. Det ble en fawnfarget gutt, og ei viltfarget jente!:) Topsy viste raskt at hun var en god og kjærlig mor for sine :)

Viltjenta kaldte vi for (N) Hakrilas Abyssa, og fawngutten for (N) Hakrilas Aros.

Topsy koser seg med barna sine Aros og Abyssa:)

Fra Topsy sitt første kull, valgte vi å beholde fawngutten (N) Hakrilas Aros i oppdrettet! Topsy og Aros koser seg på pleddet:)

Topsy koste seg alltid i vinduet!:) Der kunne hun sitte for å se ut!:)

Topsy og Aros koser seg i vinduet!:)

Fredsabyssineren Topsy!:)

Topsy elsket å ligge på badegulvet, for der var det godt og varmt!:)

Hørt snakk om luksusdyr før? Det var nok Topsy det:)

Topsy koser seg, og nyter abyssinerlivet:)

Tøffe Topsy var aldri redd av seg! Her hilser hun på to golden retrivere for første gang i sitt liv!:) Til og med var hun så tøff at hun turte å stå snute til snute med Keyla!:)

Topsy hjemme igjen fra Oslo etter at hun ble operert:) Her er hun iført en skjerm som skulle forhindre at hun klorte opp stingene sine. Skjermen hindret ikke Topsy fra å være aktiv!:)

Topsy tok godt i mot vår nye abyssiner hunnkatt Corvette, og de to ble kjempegode venner:)

Oooohhhh sole mio! La katta dio få maaaaat....:)

Topsy på klesskapet på vaskerommet! Derfra hadde hun god oversikt over hva som skjedde:)

Topsy likte å ligge på kjøleskapet:)

Topsy på toppen av bokreolen vår:)

Topsy staselig på TV'n!:)

Koseabyssinerjenta vår Topsy:)

Topsy satt alltid oppe på kjøleskapet:)

Jeg husker den dagen da du lille Topsy ble født, og jeg fikk telefon fra oppdretteren om at fødselen gikk bra!:) Da du var tre dager gammel fikk jeg se deg for første gang!:) Åhh!:) Du var så liten og skjønn!:) Tenk at denne lille abyssinerhunnkatten skulle komme til Trondheim 12 uker senere!:) Ventetiden før du skulle komme gikk så tregt! Det var så lenge å vente, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves!:)

Jeg var jo heldig å fikk treffe lille Topsy flere ganger da jeg var i Oslo!:) Lille Topsy var så tøff, og hun var den av kattungene i kullet som greide å komme seg ut av fødekassen ved å stupe kråke!:) Du var ikke gamle kattungen da du stjal fisken til kattemoren din Honey!:) Jeg husker du stod med begge forlabbene opp i fatet og slafset i deg fisken!:) Du var bestandig så tillitsfull som kattunge da det kom besøk, og du kjære Topsy var så rolig da folk holdt deg!:) Da malte du lykkelig!:)

17.06.2005 var den store dagen, og kjære lille Topsy skulle komme til oss i Trondheim!:) Ventetiden var endelig over!:)

Endelig var Topsy kommet i hus, og jeg hadde ikke opplevd maken til en tryggere katterase!:) Topsy hadde halen rett i været mens hun gikk rundt og snuste for å gjøre seg kjent i leiligheten!:) Når det var gjort spiste hun med stor apetitt, og gikk i kattedoen sin. Dermed var Topsy hjemme!:) Fra før hadde vi huspusen Svartfot. Han var litt skeptisk til denne fawnfargete turbokatten. Det gikk noen uker før Topsy og Svartfot ble vant til hverandre!:) Jeg tror Svartfot var like sjokkert som oss over den turbofarten Topsy hadde!:)

I juli 2005 reiste vi på ferie en uke, og vi hadde Svartfot og Topsy på kennel. Da vi hentet dem hadde de knyttet et nært og godt vennskapsforhold!:) Det var så rørende å se!:) Svartfot som hadde vært alenekatt i 3 år, tok Topsy inn i varmen!:) Svartfot og Topsy lekte sammen, spiste sammen og de sov i samme stol sammen!:)

Topsy hadde en fantastisk og herlig personlighet!:) Hun var så trygg på alt og alle. Hun hadde alltid halen rett til værs!:) Jeg husker jeg satt med hjertet i halsen flere ganger da Topsy begynte på sine spurtrunder rundt i leiligheten som en velodrom!:) Når Topsy begynte med det var det nesten slik at også huspusen Svartfot også satt og måpte!:) Vi lærte fort at vi måtte ha øynene i nakken når vi skulle ut i yttergangen vår, for Topsy var så kjapp. Før vi visste ordet av det hadde Topsy rukket å komme seg ut i yttergangen før oss!:)

Topsy var bare så inderlig kosete og kjælen av seg!:) Vi måtte alltid sette av kvalitetstid hver eneste ettermiddag og kveld for å kose masse med Topsy. Hun kunne ligge timesvis i fanget vårt for å kose seg!:) Da malte hun lykkelig!:) Topsy var som en av og på knapp. Hun kunne herje villmann rundt i leiligheten vår, for i neste øyeblikk å sove noen timer, og så på nytt igjen med lek og fart!:) Jeg har ikke tallet på hvor mange ganger vi lo oss skakk av Topsy. Hverken min mann eller jeg var vant til en slik herlig rase!:) Jeg sa det flere ganger: "En abyssiner kan ikke beskrives, men den MÅ oppleves "live"!":)

Topsy forstod så mye, og hun kunne sitte å følge med oss når vi pratet, og det var akkurat som om hun forstod hva vi pratet om!:) Jeg pleide å kalle Topsy for: "Lille kloke Topsy"!:) Det var hun!:)

Hver gang det kom noen på besøk til oss, ble Topsy kjempeglad!:) Topsy var så tillitsfull til absolutt alle mennesker, og hun hoppet opp i fanget til våre gjester for å få kos!:) Da hadde hun det som plommet i egget!:)

15.08.2006 ble Topsy mamma til to kattunger!:) Hun fikk en nydelig viltfarget kattunge som vi kaldte Abyssa, og en en fawnfarget hannkatt som vi kalte for Aros!:) Topsy var en supergod kattemamma for sine to småtroll!:) Hun oppdro dem, vasket dem, ammet dem og stelte dem!:) Hvis vi fikk besøk av noen som ville se på kattungene, var det helt i orden for Topsy, men aller først måtte gjestene kose med Topsy før de fikk kose med Aros og Abyssa!:)

Fra det første kullet vårt valgte vi å beholde Aros. Aros har samme farge som sin mor Topsy, og han har like herlig og fantastisk gemytt som sin mor Topsy!:) Jeg angrer ikke for at vi valgte å beholde ham!:) Vi har jo halve Topsy i Aros!

17.12.2006 ble Topsy kjempesyk:( Vår faste veterinær sjekket henne grundig, men fant ut at det måtte være noe med ørene hennes. Topsy ble henvist til Norges Veterinærhøgskole for nærmere undersøkelser. CT-undersøkelse viste at Topsy hadde poloypper/svulster i begge mellomørene, og i februar 2007 ble hun operert for første gang! Da Topsy kom hjem til Trondheim gikk det bra med henne i ca. ett år før hun fikk tilbakefall på nytt:( I januar 2008 fikk Topsy nytt tilbakefall, og CT-viste at ørene hennes nok en gang var fulle av polypper/svulster!:( Vi bestemte oss for siste gang å la veterinæren operere Topsy. De fjernet begge øreveggene i ørene hennes, for å få bukt med polyppene.

Topsy fikk komme hjem igjen til Trondheim i feberuar 2008. Uker gikk, og Topsy var ikke seg selv. Hun hadde store problemer med balansen og med å orientere seg. Topsy greide ikke å hoppe opp på kjøkkenbenken, bord eller opp i sofaen. Vi måtte hjelpe henne opp i sofaen når hun ville opp for å få kos fra oss. Hun kunne gå rundt og rundt i ring (mot klokka). Topsy hadde til tider problemer med å gå i kattedoen, og hun gjorde fra seg på gulvet. For å hjelpe Topsy litt satte vi fram en kattedo i nærheten av maten hennes (noe katter ikke liker). Dette gjorde vi for å prøve å få henne til å bruke den kattedoen. Topsy gikk hun i den kattedoen og gjorde fra seg, men hun hadde uhell på gulvet også.

Vi forstod at noe ikke var som det skulle med lille Topsymor, og oppsøkte vår egen veterinær. Vår faste veterinær fant ut at Topsy hadde fått seg en hjerneskade etter operasjonen, og hun ønsket at vi skulle se det an til over sommeren 2008 for å se om det gikk seg til! Det gjorde det desverre ikke:(

Tross sykdommen og skaden, var Topsy fremdeles den samme kosepusen vår!:) Hun var like kjælen og god som hun alltid hadde vært, og hun koste seg når hun fikk ligge i fanget vårt for å få kos!:) Da malte hun lykkelig!:) De andre kattenen våre (Aros, Svartfot, Blondie og Corvette) hadde stor respekt for Topsy, og de var glade i henne, for flere ganger om dagen gikk de bort til Topsy for å vaske og stelle henne!:) Katter skjønner så mye, og faktisk mye mere enn hva vi mennesker forstår!

Da sommeren nærmet seg slutten, skjønte vi at her var det ikke mere å gjøre, og Topsy sin helsetilstand var ikke bedre:( Dette er grusomt trist!:( Nå måtte vi tenke på Topsy sitt beste, og glemme vår egen smerte!

Det verste er å se dyr som man er glade i lide av en sykdom, og Topsy hadde det vondt de to siste ukene!:( Topsy var sliten og trøtt pga sykdommen, men samtidig var hun like snill og god som hun alltid hadde vært!

10.09.2008 gikk den tunge veien til veterinæren med Topsy!:( Det var en grusom og forferdelig dag!:( Jeg tror med sikkerhet at Topsy skjønte hva som skulle skje, for hun var helt rolig og trygg i transportburet sitt! Hun malte da jeg klappet henne, og det var akkurat som hun sa: "Dere (matmor og matfar) har gjort alt hva dere kunne for meg, og jeg vet jeg får komme til en bedre plass!"

Topsy døde 10.09.2008 bare 3 år gammel!:(

Det var grusomt trist å avlive Topsy, men det var ikke mere å gjøre for henne!:( Veterinæren kunne fortelle at de indre organene til Topsy hadde begynt å svikte, for det så hun med en gang på pelsen hennes:( Trøsten for oss i ettertid er å vite at vi gjorde alt det vi kunne for henne, og det vet jeg Topsy forstod!

Kjære Topsymor! Du har fått et stort hjerte i hjertene våre, og der har vi gjemt ALLE de herlige, morsomme og gode minnene fra årene vi fikk sammen deg!:) Savnet etter vår kjære og gode Topsymor er der ennå den dag i dag. Topsy var bare Topsy men sin herlige, fantastiske og store kattepersonlighet!:) Du vil ALLTID forbli i hjertene våre kjære Topsy!:) R.I.P kjære, kjære Topsy!

(N) HAKRILAS CARLOS SANTANA FØDT: 27.04.2009 DØD: 08.11.2010

Den dagen du ble født (27.04.2009) skrev du deg inn i våre hjerter fra første sekund, og vi var kjempeheldig å få ha deg hos oss i 14 uker før du flyttet til din nye fórvertfamilie i august 2009!

Fra den dagen du ble født så jeg som oppdretter at du liknet kjempemasse på din kattemamma Corvette og din kattefar Aros! Du hadde mye av de samme likhetstrekkene som dine foreldre som: et kjempeherlig lynne, du var tillitsfull, du hadde en kjempeflott temperatment, du var nysgjerrig, du var leken og du var hengiven! Alle som traff deg elsket deg fra første stund, og du gikk rett hjem i hjertene til de som traff deg! Du kjære Carlos Santana hadde en kjempeherlig personlighet som alle elsket, og du var kjempetrygg på alt. Du var kjempetrygg på alle mennesker, andre dyr og nye omgivelser!

I august 2009 flyttet du til din nye fórvertfamilie, og familien din elsket deg kjempehøyt fra første stund!<3 Jeg fikk stadig oppdatering og bilder hvordan du hadde det, hvordan det gikk med deg og hvordan du utviklet deg!:)

Fórvertfamilien din tok deg med til veterinæren på torsdag 04.11.2010, for du virket forkjølt og slapp. Veterinæren mente 99% sikkert at du kjære Carlos Santana hadde fått i deg muse- eller rottegift, og du fikk antibiotika. Din matmor skrøt over hvor kjempeflink du var å ta tablettene!

Alt så ut til å gå bra, og de fikk i deg væske også. Søndag 07.11.2010 så det ut til å gå den rette veien, men dessverre gjorde det ikke det!:( Det var et sjokk for fórvertfamilien din da de fant deg død på badet 08.11.2010!:(

Det svir i hjertene våre over at du fikk så kort katteliv på jorden, og du hadde fortjent så mye mere kjære lille Carlos Santa! Jeg håper du har det bra der du er nå!

Det er en kjempestor trøst å tenke på at du bodde hos verdens beste fórvertfamilie som elsket deg av hele sitt hjerte, og de gjorde aboslutt alt for at du skulle ha det bra, og det hadde du også!:) Du vet at var kjempehøyt elsket den tiden du fikk være sammen oss på jorden.

I mai 2010 ble du Carlos Santana pappa til 3 kjempeflotte abyssinerhannkatter!:) Din fórvertfamilie valgte å beholde to av kattungene som du ble pappa til, og det er en stor trøst midt opp i det hele. De kan aldri erstatte deg, men de er jo halve deg, Carlos Santana!

R.i.P Carlos Santana! Du vil alltid komme til å ha en plass i våre hjerter! Alle de kjempeherlige minnene om deg vil alltid leve!

(N) Hakrilas Carlos Santana ble forløst med keisersnitt 27.04.2009.

Carlos nyfødt og noen sekunder gammel!:)

Carlos nyfødt, og noen minutter gammel!:)

Carlos ligger inntil puppen til mamma Corvette for første gang!:)

Carlos var kjempeflink til å drikke melk av mamma Corvette med en gang etter vi kom hjem fra veterinæren!:)

Lille Carlos i fødekassen!:)

Lille Carlos i fødekassen!:)

Carlos drikker melk av mamma Corvette!:)

Mamma Corvette passet godt på at sønnen hennes hadde det bra!:)

De første dagene for Carlos bestod for det meste av å sove, drikke melk, bli vasket og fått kos fra oss mennesker!:)

Dette bildet av Carlos ble tatt da han var en uke gaammel, og han hadde åpnet åpnet øynene sine!:) Han var veldig nysgjerrig på forskjellige ting!:)

Da Carlos var 7 dager gammel, fant mamma Corvette ut at hun skulle flytte med seg sønnen sin ut fra fødekassen, og opp i sengen. Lille Carlos ble mer og mer våken for hver dag som gikk!:)

Her har Carlos nylig oppdaget labbene sine, og han utforsket dem!:)

Mamma Corvette lot gjerne tante Blondie få lov til å ta del i oppdragelsen av sønnen hennes, og Corvette synes det var deilig at Blondie gjerne ville være barnevakt for Carlos!:) Da kunne Corvette få fri noen timer slik at hu fikk sin faste dose med kos!:) tobente!:)

På dette bildet er Carlos blitt ca 2 uker, og han vokste fort. Vekten hans økte jevnt og fint hver dag som gikk!:)

Carlos slapper av på dyna til matfar i senga vår!:)

Corvette slapper av, mens Carlos får melk av mamma!:)

Corvette, Carlos og Blondie slapper av på pleddet på stuegulvet!:)

Carlos slapper av ved siden av matfar i sofaen!:)

Her er Carlos blitt 4 uker, og han var kjempeflink å gå!:) Da han var 4 uker begynte vi med babygrøt til ham, og han forstod med en gang hvordan han skulle spise fra fat!:)

Carlos var en aktiv og herlig kattunge, og han var veldig tillitsfull til absolutt alle mennesker!:)

Carlos oppdaget og lærte nye ting for hver dag som gikk!:)

Noe av det beste Carlos visste var å få ligge på brystet til oss mennesker når han skulle slappe av. Da malte han og koste seg!:)

Carlos koser seg på kjøkkengulvet!:)

Lille rakkerpusen koser seg på kjøkkengulvet!:)

Carlos begynte etter hvert å vise interesse for å bli fotografert!:) Da satte han seg opp i fotograferingsposisjon!:)

Mamma Ariel Corvette storkoste seg når hun ammet Carlos, og her er mor og sønn i en av mange kosestunder!:)

Tre kosepuser koser seg i sofaen: Carlos som drikker melk av mamma Corvette, og fawnhunnkatten vår Blondie!:)

Den største og eldste kosepusen vår Svartfot på kjøkkengulvet sammen med den yngste og minste kosepusen Carlos!:)

Carlos koser seg i stolen sin, som ble hans!:) Tante Blondie måtte vike for lillegutt!:)

Carlos i stolen sin!:)

Det var litt vanskelig å motstå Carlos sine nydelige øyne når han først lærte seg å tigge ved matbordet...:)

Mamma Ariel Corvette og Carlos koser seg i sofaen!:)

Mamma Corvette slapper av, og Carlos passer på mammaen sin!:)

Sommeren 2009 laget vi en katteveranda som vi sikret med hønsenetting!:) Kattene våre elsker å være der ute når det er sol og varmt i været!:) Carlos Santana viste seg å være en ivrig innsektsfanger!:)

Carlos Santana slapper av i kattesengen på gulvet!:)

Det beste Carlos visste var å få tunfisk! Han ble helt vill etter å få fisken på fatet sitt fort nok!:)

I likhet med sin mor Corvette og sin far Aros utviklet Carlos seg til å bli en skulderpus. Han elsket å ligge på skuldrene til matfar når han skulle slappe av!:)

Carlos Santana på matfar sin skulder!:) Derfra fikk han kjempebra oversikt over det som foregikk!:)

Bildet av Carlos Santana er tatt av ham på kommoden foran stuevinduet!:)

Carlos på kommoden foran stuevinduet!:)

Blondie og Carlos var kjempegode venner, og de lekte ivrig med hverandre!:)

Carlos på soveplassen sin!:)

Bildet er av Carlos og Svartfot som koste seg ute på katteverandaen juli 2009!:)

Carlos og mamma Corvette!:)

Carlos og mamma Corvette!:)

I august flyttet Carlos til sin fórvertfamilie som bor ca. 1 time å kjøre med bil fra Trondheim!:) Det ble mange inntrykk i et nytt hjem, og da blir man så trøtt. Her slapper Carlos av på pianoet. Foto: Inger Kristine Grøtli

Familien som Carlos bor til har en huskatt som heter Mario. Mario er halvt siameser og halvt huskatt. Med en gang Carlos flyttet inn adopterte Mario Carlos med en gang, og de to ble bestevenner!:) Foto: Inger Kristine Grøtli

"Hmmm... Dette må jeg undersøke nærmere!" Carlos i ivrig undersøkelse av planten som står på bordet! Foto: Inger Kristine Grøtli

"Jeg har da ikke gjort noe galt!" Carlos tatt på fersken når han lekte med planten!:) Foto: Inger Kristine Grøtli

Mario adopterte Carlos som sin egen sønn, og han trodde at han var far for Carlos. Mario vasket, stelte ham, og lot til og med Carlos få lov til å amme seg!:) Foto: Inger Kristine Grøtli

Carlos og Mario i en av sine mange kosestunder!:) Foto: Inger Kristine Grøtli

Carlos og Mario spiser, mens abyssinerhunnkatten Mira observerer hva hennes nye samboer gjør for noe!:) Foto: Inger Kristine Grøtli

Bestevennene Carlos og Mario koser seg!:) Foto: Inger Kristine Grøtli

Her er Carlos litt over 5 måneder gammel!:) Foto: Inger Kristine Grøtli

Carlos Santana i sengen sin sammen med premiene han fikk på Adelkatten sin juleutstilling 06.12.2009!:) Foto: Inger Kristine Grøtli

Carlos Santana og premiene han fikk på sin første utstilling!:) Foto: Inger Kristine Grøtli

På dette bildet er Carlos Santana snart 9 måneder gammel!:) Foto: Inger Kristine Grøtli

Carlos og bestevennen hans Mario slapper av sammen!:) Foto: Inger Kristine Grøtli

Carlos slapper av på sofaryggen!:) Foto: Inger Kristine Grøtli

Carlos følger nysgjerrig med fra pianoet. Foto: Inger Kristine Grøtli

Bilde av Carlos da han var på besøk til oss i mars 2010!:)

"Er jeg ikke fin da?" Carlos vokste opp, og han ble en stor hannkatt, og han hadde et kjempeflott gemytt!:)

I likhet med sin far Aros elsket Carlos å få komme ut for å gå tur i selen:) Foto: Inger Kristine Grøtli

R.I.P Godpusen (N) Hakrilas Carlos Santana!

REGNBUEBROEN!

Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden.

På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted, Regnbuebroen.

Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen.

Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen.

Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.

Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de som har vært skadet eller lemlestet blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangs tid.

Dyrene våre er lykkelige og tilfreds, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate. Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten...

Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutstelig løper han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære ham, fortere og fortere....

Han får øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes, klynger dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles.

Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet, hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt.

Så vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen….